Norsk Puddelklubb har i det siste fått henvendelser på valper som har fått sine tenner klipt / slipt før levering. Vi ønsker derfor å informere litt om praksisen.
Svar på henvendelse angående sliping/klipping av valpetenner som går opp i ganen hos puddel
Tusen takk for henvendelsen. Norsk Kennel Klub vil berømme Norsk Puddelklubb for å søke råd om etikk og lovlighet rundt et vanskelig tema. Norsk Kennel Klub kan fastslå at det er både etisk uforsvarlig og mot norsk lov å slipe og/eller klippe tenner på valper.
Litt om tenner og bitt.
Valper har, i likhet med mennesker, melketenner i sitt føreste tannsett. Disse tennene er bygget opp på samme måte som tennene til en voksen hund. De har en lang rot som ligger under tannkjøttet og ned i kjevebeinet. Over tannkjøttet finner vi den synlige delen av tannen, kronen. Ytterst har kronen et hardt, glatt og beskyttende emaljelag. Under dette er tannbeinet, dentinet. Dentinet har mange små rør som går inn mot bløtvevet med nerver og blodårer inne i tannen, pulpa. Via pulpa har tannen kontakt med nerver og blodkar i kjevebeinet. Melketennene felles normalt når den blivende tannen (voksentannen) presser på roten til melketannen, slik at roten til melketannen resorberes. Melketannen blir da løs, og faller ut. Tannfellingen starter rundt 3-4 måneders alder, og er over ved 6-7 måneders alder. Hvis melketannen sitter på feil sted, vil det kunne skape problemer med tannfellingen. Ved problemer i tannfellingen kan veksten av blivende tenner bli feil, og hunden kan få varig bittfeil.
Saksebittet er hundeslektens naturlige bitt. Her griper hjørnetennene i over- og underkjeven om hverandre med relativt liten klaring. Det betyr at selv små feilstillinger i hjørnetennene kan gi hunden problemer med å åpne og lukke munnen, samt lage smertefulle skader i gane og tannkjøtt. Graden av smerter vil henge sammen med graden av skade. Bittfeil kan komme av feil utvikling av kjevene (skjeve eller smale bitt, over- eller underbitt) eller problemer med tannfellingen. Smal underkjeve er et ikke ukjent problemer hos pudler.
Behandling av bittfeil.
Grov sliping og klipping av hjørnetenner er ikke riktig behandling av bittfeil. Ved sliping av hjørnetenner vil emaljen ødelegges, og man kommer i første omgang ned til dentinet. Et blottlagt dentin vil føre til ising i tennene og økt infeksjonsfare, da bakterier kan migrere via rørene i dentinet og inn til pulpa. En filing av ytterste tupp av en melketann vil sannsynligvis ikke hjelpe noe særlig med hensyn til skader i ganen. Files tannen ned til pulpa slik at det blir en rød flekk synlig i midten av tannen, vil dette være svært smertefullt, og infeksjonsfaren vil være stor. En infeksjon i og rundt roten av tannen vil i seg selv være smertefull, og kan spre bakterier til andre deler av kroppen. En infeksjon vil også kunne skade den blivende tannen, slik at denne bl.a. får emaljedefekter. Ved klipping av tenner vil tannen som regel få større eller mindre sprekker. Dette vil bidra til enda større problemer enn ved filing, både med hensyn til smerter og infeksjonsfare. I tillegg er det vanskelig å beregne hvor langt ned man klipper, slik at tannen ofte blir mer skadet enn planlagt.
Hvis en hund har bittfeil, bør den vurderes av en kyndig veterinær. Tannen bør i mange tilfeller trekkes. På den måten minimaliserer man tiden da hunden har vondt, og reduserer faren for komplikasjoner. Veterinæren vil gi hunden adekvat smertelindring under og etter behandling. En eventuell tanntrekk til riktig tid vil bedre sjansene for at blivende tenner kommer på riktig sted. Som en anekdote kan det nevnes at veterinærer med spesialkompetanse innen tannsykdommer i sjeldne tilfeller sliper med spesialutstyr for å gjøre små justeringer. Dette kan ikke sammenliknes med den grove formen for sliping av tenner som av og til utføres av ukyndige.
Lovregler.
Dyrevelferdslovens §3 sier: «Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Videre sier §9: «Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet. (…) Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring.»
Ut fra informasjonen i forrige avsnitt, bør det være klart at sliping og/eller klipping av hjørnetenner vil være en unødig påkjenning, og ikke en behandling utført på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Dyrehelsepersonellovens §18 fastslår: «Bare den som er veterinær kan (…) nytte undersøkelses- og behandlingsmetoder som krever spesiell kyndighet i forbindelse med diagnostisering, forebygging og behandling av sjukdom hos dyr». For å vurdere bittet til en hund og velge riktig behandlingsmetode ut fra individuelle hensyn, kreves en spesiell kyndighet. Det betyr at eier eller oppdretter ikke selv kan foreta en avgjørelse rundt bittfeil eller igangsette behandling. Hvis en veterinær utfører grov sliping eller klipping av tenner, mangler de tilstrekkelig faglig oppdatering. De bryter dessuten Dyrevelferdloven.
Under NKKs utredning av denne saken er både advokat og veterinærspesialist i tannsykdommer kontaktet for veiledning.
Med vennlig hilsen
Maria Kjeldaas Johannessen
Veterinær for Helseavdelingen
Norsk Kennel Klub